veien blir til hvis man går

fredag 31. mai 2013

Sykurs hos Ingrid Riddervold

For lenge siden lovte jeg et innlegg om sykurset jeg går på hos selveste Ingrid Riddervold. For de som ikke kjenner til henne anbefaler jeg å sjekke ut nettsiden hennes, med egen blogg og nettbutikk





Ingrid Riddervold er en Trondheimslokalisert vaskeekte redesigner, som blåser nytt liv i gamle materialer og lager masse fint. Her er et lite utvalg:




















Jeg har selv kjøpt kjole nr 190 til lillemor og gleder meg vilt til den blir å passe henne.

I det siste har jeg fått en økende bevissthet rundt klær og har begynt å lure mer og mer på flere ting. Som hvor de kommer fra, hva de er laget av og hvilke kjemikalier som er brukt i prosessen. Og ikke minst, hvordan de som har laget dem har det. Etter bygningen til flere tekstilfabrikker kollapset i Bangladesh i april i år, hvor 1000 mennesker omkom fordi fabrikkeierne ikke ville evakuere de ansatte, føler jeg det er blitt enda viktigere å bry seg.

Dette er IKKE et formanende innlegg, hvor jeg ønsker å overføre dårlig samvittighet over på deg. Alle har vi ulik økonomi og ulike muligheter til å sette oss inn i tema vi føler vi burde burde vært oppdaterte på. 

Likevel tror jeg at flere av oss har godt av å tenke over hvor billig vi vil at klærne våre skal være, og hvem som egentlig må betale prisen for våre røverkjøp.

Og da er det jo fint å kunne handle en gang i blant med god samvittighet hos lokale klesprodusenter, som Ingrid Riddervold. Eller sy noe selv kanskje? 


Inne på Ingrid Riddervold sitt syrom

Jeg har lenge hatt en søt liten symaskin min bestemor gav meg, som har virket omtrent hver tredje gang jeg har prøvd å bruke den. Jeg har kunnet legge opp bukser og sy sjarmerende skeive gardiner. Som for mange skapsyersker der ute nådde også jeg høyden av min karriere på ungdomsskolen med sylappen og flotte aplikasjonsbilder som aldri kom opp på veggen hjemme hos mamma.


Noe av stofflageret til Ingrid Riddervold

Min gode venninne Anne Gro kontaktet Ingrid Riddervold og hun lovte oss et sykurs over fem kvelder for 1500,- per hode (minimum fire hoder).  Vi har nå hatt fire kvelder og har en igjen. 


Ingrid Riddervold gir Anne Gro en hjelpende hånd

Vi har iløpet av kurset (rettet mot nybegynnere) blitt ordenlitg kjent med symaskinene og lært mange ulike teknikker. Andre kvelden sydde vi våre egne putetrekk.




Utrolig mestringsfølelse å få til å skape noe med symaskinen - vi var svært stolte av putetrekkene våre.

Sist lære vi å sy sminkepung. Steg for steg så det slik ut:





Valgte stoff og strøk på vliselin for å gjøre stoffet tjukkere.




Sydde i en glidelås som matchet og sydde så i fôr.




Her er rektangelet med stoff og fôr og glidelås i midten. Vi måtte
ha en liten åpning i fôret sånn at vi kunne vrenge sminkepungen.




Men først måtte vi lage en bunn, slik at sminkepunken kunne stå, 
og ikke være flatt som et penal. Jeg sydde en søm på 4 cm i hvert hjørne.




En stående sminkepung før fôret ble sydd igjen.




Ikke så ille vel? Maaange sjarmerende småfeil ved nærmere etterkikk, 
men sånn er det når man er nybegynner. Tror stoffet hadde vært sengetøy 
- nå redesignet til en fresh liten sminkepung.


Mine "ferdige produkter" i sine rette element:






Godt fornøyd med sykurs altså.

Trenger du et sykurs?







2 kommentarer:

  1. Artig å lese om sykurset! :) Jeg prøver å sy litt selv og synes det hadde vært supert å vært på sykurs for å lære mer :) Sminkepungen din så kjempefin ut :)

    SvarSlett
  2. Takk Ann-Katrin!

    Jeg har skikkelig dårlig samvittighet fordi jeg ikke har holdt det jeg lærte vedlike, så tror jeg må hive meg rundt å sy litt igjen. Kanskje julegave-rushet er det som skal til?

    Sykurs var veldig stas, anbefales :)

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Legg gjerne igjen en kommentar - det er stor stas!