Om kronisk dårlig samvittighet og hvorfor det rammer kvinner (oftest)

Jeg har kronisk dårlig samvittighet. Og jeg har en teori om hvorfor det er sånn. Den er verken ny eller revolusjonerende. Men potensielt frigjørende, iallfall for meg selv.

Jeg har kronisk dårlig samvittighet fordi jeg hører på andre (oftest kvinner) med kronisk dårlig samvittighet.

Jeg liker nemlig å føle tilhørighet. Jeg liker det så godt at jeg til tider har funnet meg selv i situasjoner der jeg ikke har hatt det bra, rett og slett fordi jeg ønsket å gjøre andre fornøyde. Dette jobber jeg med altså, lover.

Fordi jeg er tilhenger av tilhørighet er jeg dermed opptatt av å tilpasse meg omgivelsene og gjør mer eller mindre det jeg tror er forventet av meg. Her kommer andre (oftest kvinner) med kronisk dårlig samvittighet inn. 

Når man har kronisk dårlig samvittighet føler man seg også utilstrekkelig og kanskje litt maktesløs. Kanskje føler man at livet er litt urettferdig, selv om det høres dumt ut når man tenker etter. Lar man derimot være å tenke etter hvor alle disse følelsene kommer fra, kan det hende man (ubevisst) ønsker at andre også skal ha dårlig samvittighet. Rasjonelt sett er det jo teit å ha dårlig samvittighet for alt mulig - viss ikke andre også har det. Da har man nemlig etablert en norm.

Norm, særskilt sosiale normer, er et sosiologisk betegnelse for intersubjektive, allment delte og ofte underforståtte regler og forventninger på oppførsel som gjelder for et mindre sosialt fellesskap og for samfunnet i sin helhet. Norm er definert blant annet som anerkjent regel, rettesnor, mønster, målestokk som følges, og betegnelser for høflig opptreden. Med norm menes et mønster eller et regelverk for hvordan man skal utføre noe eller hvordan man skal oppføre seg mot hverandre (hentet fra wikipedia.no).

Når noe oppleves for den enkelte som normer, altså sånt "alle andre gjør" og det som forventes av én, ønsker mange å etterleve disse normene. Og om det er noen tvil, jeg er tilhenger av sosiale normer. Men ikke sniknormifisering av umulige kvinneidealer som kommer fra kvinner selv og bunner ut ifra egen dårlige samvittighet og følelse av utilstrekkelighet.

For da får vi andre (oftest kvinner) også kronisk dårlig samvittighet og føler oss utilstrekkelige og dermed blir det vanskelig å bryte denne onde sirkelen.

Jeg er en sånn som bryr meg en del om hva andre tenker om meg og vil gjerne henge med på det folk mener er riktig. Heldigvis for meg bryr jeg meg mindre og mindre om å bli likt. Mye mindre enn før, noe jeg mistenker kommer med alderen.  

Og hver dag øver jeg meg litt på å ikke ha dårlig samvittighet. Og høre litt mindre etter når noen (oftest kvinner) med dårlig samvittighet snakker.

For å være konkret og tydelig kan jeg jo oppsummere litt:

- selv om du vasker hele huset en gang i uka trenger ikke jeg å gjøre det eller føle jeg burde. Det får du ta på dine skuldre.

- selv om du ønsker å jobbe 100% mens ungene er små trenger ikke jeg å ønske det samme. Jeg trenger heller ikke å føle meg usolidarisk. Der er vi bare uenige.

- selv om du synes det var helt superfantstisk å være hjemme med babyen din, synes jeg det var slitsomt. Jeg er like glad i ungene mine og kunne ikke vært dem foruten. Der er mennesker forskjellige og har ulike egenskaper.

- selv om du ikke synes man skal utfordre og være kritisk til lokale institusjoner, så kommer jeg alltid å være det. Fordi jeg tror folk og institusjoner utvikler seg når de blir stilt krav til. Mener du man heller skal tekkes andre og ikke være til bry, får det stå på din kappe. 

I følge Madeleine Albright finnes det et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre. Personlig tror jeg ikke på himmel og helvete, men jeg tror på solidaritet og på å gjøre hverandre gode. Jeg tror vi kan få andre til å føle seg bra mens de er sammen med oss ved å passe oss for å spre dårlig samvittighet.

Fikk du dårlig samvittighet nå? Ikke ha det. Du trenger nemlig ikke høre på andre (oftest kvinner) med kronisk dårlig samvittighet. Hah!


Psst: Jeg utfordrer deg til å komme med egne - selv om i kommentarfeltet, det er overraskende frigjørende!

Vil du foressten lese mer om kvinners dårlige samvittighet? Da kan jeg anbefale min svigerinne Gudruns blogginnlegg.

Stjernetunika i restegarn

En ganske knæsj Enkel tunika fra Pickles i restene etter melker jakka til lillemor og Oslo-anorakken til lillemors venninne.

Garnet var egentlig innkjøpt til en Oslo-anorakk, men etter å ha sett multigarn-effekten i Oslo-anorakken til lillemor ombestemte jeg meg. Det er noe med multifarget garn med korte skift som tiltaler meg når jeg ser nøstet - men så liker jeg ikke det rotete utrykket det gir etter å ha strikket det opp. 

I små deler av plagget kan det likevel gi en fin effekt, som her:

Kjolen sett bakfra.

Jeg valgte én knapp i stedetfor to, siden den var så stor. Hentet fra knappelageret jeg har arvet fra min bestemor, som i sin tid arvet det fra en nedlagt knappebutikk - mange skatter her altså.

Stjernen broderte jeg på med attersting. Ikke veldig lekkert 

men satser på at det ser ut som det skal være sånn - shabby røfft kanskje?

Strikkefakta:

Oppskrift: Enkel tunika fra Pickles, tilpasset et tjukkere garn

Størrelse: 2-3 år, passer fint

Garn: ca 30 gr Abuelita tjukk merino multi grønt&rosa, ca 50 g av hver farge Abuelita tjukk merino, her sand og koks

Pinner: 5 1/2

Action-bilde av lillemor som for øyeblikket er bestukket med kjeks:

Også dette prosjektet var morsomt å strikke og gikk fort. Dette plagget tror jeg er en sånn tunika som begynner som kjole, fortsetter som tunika og ender opp som topp - varer i flere år med andre ord. Absolutt en ny favoritt.

Har du noen Pickles-favoritter?

Jeg har foressten tatt 3 lodd i Momokos blogglotteri. Kanskje vinner jeg den herlige fluesoppsokkeoppskriften.

Jeg har også registrert bloggen på bloggurat.no. 

Den obligatoriske Oslo-anorakken

Også her i huset har ungene fått hver sin Oslo-anorakk.

Storebror fikk sin strikket i kornblå og koks.

Knappene er fra min nedarvede knappesamling. Storebror likte anorakken sin godt, men jeg bommet nok litt på størrelsen.

Da passet lillemors anorakk hakket bedre.

Den er strikket i sjokolade og multifargen grønn&gul&brun. Synes knappene i lær og heklakanten rundt hetta ble fine.

Har også strikket en ugleversjon i gave til lillemors venninne:

Strikkefakta:

Oppskrift: Oslo-anorakken fra Pickles

Størrelse: storebrors 5-6 år, lillemors 1-2 år

Garn: storebrors Abuelita tjukk merino kornblå og koks, lillemors Abuelita tjukk merino sjokolade og Abuelita tjukk merino multi grønn&gul&brun, lillemors venninnes  Abuelita tjukk merino koks og scarlet

Forbruk: storebrors 200 g av hver farge, lillemors ca 100 g av hver farge, lillemors venninnes 130 g ca av koks og 70 g ca av        scarlet

Pinner: 5 1/2

Oslo-anorakken var morsom å strikke. Blir nok å strikke flere av denne.  Og Abuelitagarnet  (som foressten betyr farmor, er ikke det koselig?) er skikkelig deilig og mykt. Anbefales!

Har du strikket en Oslo-anorakk?

19
18
17
16
15
14
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
		11	10	9	8	7	6	5	4	3	2	1

Her er mønsterrapporten på uglene for de som lar seg inspirere.

En hyllest til unge forbilder

Når man får barn forandrer det meste seg. Plutselig gjør man ting man aldri ville trodd om seg selv. Man åpner for den som ringte på med håret til værs, en bleie klistret fast til buksebeina og en pupp halveis ute fra amme-BHen. Man prøver å høre etter venninnens etterlengtede oppdateringer men klarer likevel ikke å slutte å tenke på hvordan lillemors finmotorikk utvikler seg.  

Dagene flyr og familieliv-bobla sluker deg nesten hel. Det er vanskelig å få hodet over vannet å huske å se seg litt rundt. Man må faktisk dra seg ut av bobla eller i allefall la seg dra. Og det er deilig når det skjer.

For en liten stund siden skjedde det for meg. Da så jeg Lille speil, en episode i serien Kvinner 2013 på NRK nett tv. 

Serien er produsert for NRK i forbindelse med 100 års jubileumet for kvinners stemmerett i Norge og har kvinner og makt, kvinner og tidsklemma, kvinner og omsorgsutøvelse og kvinner og selvbilde som tema.

Jeg vil anbefale serien og spesielt episoden Lille Speil - som gjorde noe med meg.

Seerne blir kjent med Anne Kristin Hognestad, en spesialsykepleier og helsecoach, Kristine Krogstad som er student og skriver for Aftenposten, og så bloggerne bak bloggen Uperfekte Jenter; Elise Lystad og Anna Lanto.

Kristine, Elise og Anna tenker mange store tanker og deler de gjennom ulike forum, som artikler i Aftenposten, teaterforestillinger og blogg. 

I Lille Speil snakker de om hvordan unge jenter mangler forbilder i en verden hvor svært mange ønsker å fremstå som glansbilder av virkeligheten. Vi legger perfekte statuser ut på facebook og oppdaterer den perfekte bloggen vår. De snakker om hvordan unge jenter idag trenger at noen tørr å vise seg frem også på dårlige dager. Og snakke om det ingen snakker om. De forteller om spiseforstyrrelser og angst og om å føle seg helt alene. Og ikke minst om bare å være ung kvinne og alt som forventes av deg.

Dette høres kanskje dumt ut, men jeg ble så stolt og rørt å se hvordan disse jentene sier akkurat det de mener om hvordan de opplever at ting er. Det er så utrolig mange som ikke gjør det, og det må få være greit. 

Men når man er i begynnelsen av 20-årene og står midt i floka som livet er med alle som krever og mener og maser rundt - da er det så fint at noen sier det de mener selv om det koster litt. Selv om det er personlig og kanskje atpåtil tabu. Selv om det er det motsatte av hva mange andre mener. Selv om det kan være  ubehagelig og man går igjennom vanskelige perioder selv. For vi andre som står utenfor trenger så absolutt å høre disse tankene og bli minnet på hvordan livet er og kan være før man blir voksen og får nok med seg selv og sine.

Da jeg var i begynnelsen av tyveårene var jeg også litt sånn. Sammen med to gode venninner laget jeg en teaterforestilling som bl.a. handlet om at tjukk ikke var synonymt med stygg (vi var tjukke selv og veldig fine). Vi sa det vi ville og mente det vi ville. Og når vi snakket med damer i tredveårene etter forestillingen som stod med stjerner i øynene og synes vi var så flotte og tøffe, da skjønte jeg aldri hvorfor.

Det er nemlig ikke alltid tøffe og flotte jenter vet om det selv.

Og nå sitter jeg altså her, i begynnelsen av tredveårene med stjerner i øynene og tenker at disse jentene jammen er bra flotte og tøffe. At det er bra at noen unge jenter sier viktige ting og at vi må huske å høre etter. Og så tenker jeg:

- det er godt å komme seg ut av bobla og kjenne at livet går videre.

Melker i vårsola

Tross snøvær velger jeg å insistere på at det er vårsol idag. Været var uansett så fint at jeg kunne ta bilder av lillemors Melker jakke fra Pickles. 

Knappene er kjøpt på den lokale strikkebutikken - men er redd de er litt små.

Sånn ser den ut bakfra.

Strikkefakta:

Oppskrift: jakken fra Melkers barnehagesett, tilpasset et tjukkere garn

Størrelse: 1-2 år, tipper i praksis 2-3 år.

Garn: ca 130 g abuelita tjukk merino i fargen sand og ca 30 g abuelita tjukk merino multi i fargen grønt&rosa. 

Pinner: 5 1/2

Jakken var lett å strikke, tjukt garn på tjukke pinner, tror jeg brukte tre dager på den. Rundfelling liker jeg også å strikke. Et morsomt prosjekt.


Har du fått nyte vårsola enda?

Ha det påskeharen!

Han her flyttet inn hos oss i påska:

Er han ikke fin? Ungene synes det var stor stas å treffe han.

Han er strikket etter oppskrift fra Arne & Carlos sin bok "Påske hele året" som bl.a. kan kjøpes her.

Jeg brukte rester av babyull jeg hadde liggende og strikket på pinne 2 1/2. Haren trengte veldig lite garn og er stappet med ull fra panduro. Genseren er strikket med dobbel tråd på pinne 4. 

Rart å strikke en liten fyr, jeg føler absolutt at han fikk personlighet når øyne og munn ble sydd på. Men nå er påska over for denne gang og haren hopper videre. Til vi sees igjen neste påske.


Jeg fikk også strikket tre egg denne påska:

Alle er strikket i babyull på pinne 2 1/2. 

Jeg strikket utenpå isopor-egg for å få dem faste, derfor endret jeg på grunnoppskriften ved å kutte første fellingsrunde.

Egget til venstre er fra Dale garns designbok 241 "Arne & Carlos påske" mens det i midten og til høyre er fra "Påske hele året".

Eggene var morsomme å strikke så jeg tipper jeg vil hive meg på julekulene når den tid kommer.


Synes du det var godt å pakke bort påska og ta fatt på hverdagslivet igjen?

Årets bunadstrikk

Da lillemor skulle ha navnefesten sin ifjor ønsket jeg at hun skulle ha en slags bunad på seg. Vi er en skikkelig bunadsfamilie og når storebror hadde fått sydd seg en fanavest av farmor måtte nesten hovedpersonen selv stille i matchende praktklær (at moren måtte presse seg inn i sin bunad er noe jeg ikke kommer nærmere innpå her).

Jeg hadde sett en strikket trønderbunad på nettet, utviklet av tråsnella og kjøpte et kitt fra Husfliden i Trondheim. Lillemor var for tiden 8 mnd og pakken var beregnet for en 2åring, men dette kunne jeg tilpasse mente jeg. Utfordringen ble at dette kittet nok var beregnet på svært kompetente syersker - langt  ut over mine evner ved symaskinen.

Derfor komponerte jeg min egen lille trønderbunad til baby - som ble seende slik ut:

Til sammenligning ser den originale trønderbunaden (i blåfarge) slik ut:

(bildet er lånt fra Husfliden sine nettsider)

Det jeg gjorde var å bruke Vossakjolen fra heftet Dale baby klassisk som inspirasjon. Jeg begynte nederst og strikket opp til livet, beregnet masketall utfra mønsterrapporten og så strikket jeg fra livet og opp. Jeg er ingen fan av å strikke mønster på vrangen, derfor lærte jeg meg tilbakestrikk fra denne youtube snutten - genialt! Klaffene strikket jeg ved å hente opp masker under den røde vrangborden, den røde kanten rundt er heklet på til slutt. Resultat; baby-bunad uten montering!

Her er lillemor 8 mnd og feirer navnefesten sin, blid som alltid (hun er faktisk utrolig blid).

Men nå er hun blitt 15 mnd alt og har vokst ut av denne lille babybunaden, så nå skal jeg bruke garnet som er igjen fra kittet å se om det rekker til en ny bunad. Garnet er finull fra Rauma. Planen er denne gang å strikke stakken vid slik at lillemor kan bevege seg godt. Så ønsker jeg også å strikke forkleet denne gang. Strikkingen er tidkrevende og ser foreløpig sånn ut:

 Har jeg også rukket å strikke storebror nye bunadstrømper innen 17. mai - da skal jeg være strålende fornøyd (ingenting å si på ambisjonene nei).

Har du noe strikking å gjøre unna før nasjonaldagen?