veien blir til hvis man går

tirsdag 30. april 2013

Garnbytte

Da har jeg vært med på mitt første garnbytte!

Garnbyttet foregikk slik: Den kule bloggen Wool Rocks! organiserte hele byttingen. Ville du være med sendte du navn og adresse til hennes email og fikk et navn og en adresse i retur.

Jeg sendte denne pakken 

Bildet er lånt fra Wool Rocks!


Og dagen etter fikk jeg denne pakken, fra Lene Hammertro.





Spennende å sende gaver til strikkere man ikke kjenner, og kjempegøy å gå å vente på å få en pakke i posten. 

Garnet er ukjent for meg, Rowan felted tweed, 50% wool, 25% aplaca og 25% viscose. Vet du hva viskose egentlig er? Det visste ikke jeg, så jeg slo det opp på wikipedia, nerd som jeg er:

Viskose er en svært anvendlig fiber og gir samme følelse som naturlige fiber. Det kan erstatte silke bomul, ull og lin. Fibrene lar seg lett farge. Viskosetøy er mykt, behagelig og absorberende. Det isolerer kroppsvarme dårlig og gjør det ideelt for anvendelse i varmt og fuktig klima (wikipedia.no)

Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal lage enda. Foreløpig står det mellom lue til meg selv, for eksempel denne

som man kan kjøpe mønster til på theshetlandtrader.com

Eller så vil jeg strikke en liten vest (ja, jeg har vestedilla). Kanskje denne fra Susie Haumanns Knit for you kid


Takk for at du organiserte garnbytte Wool Rocks! . Og er du nysjerrig på å se flere garnpakker som er blitt byttet kan du se her.

Husker du foressten disse buksene fra innlegget om vennebukser :



De er en av fire finalister hos utfordringsbloggen Pinnekroken! Skikkelig stas å være finalist. Så gå inn å se de fire bidragene til april utfordringen med tema vennskap og stem på den du liker best - innen 3. mai her.

Kunne du tenkt deg å være med på et garnbytte?





søndag 28. april 2013

Favoritt-sjalet


Det var svigermor som lærte meg mine første luftmasker og alt jeg kan av hekling har jeg siden lært meg selv gjennom denne boka:


 "Hekling, ABC for hekleentusiaster" kan bl.a. kan kjøpes her.

Denne boken er genial for de som vil lære seg å hekle. Jeg har brukt den som oppslagsverk helt siden jeg begynte å prøve meg frem og gjør det fremdeles. Når du leser hekleoppskrifter og lurer på ting som: hva var nå egentlig en dobbeltstav, så slår du opp i boken og får gode illustrasjoner på fremgangsmåte.

Da jeg var kommet litt igang med hekling fant jeg Favoritt Sjalet mitt. Dette sjalet har jeg heklet sikkert 20 versjoner av, om du møtte meg i perioden 2004-2008 er det stor sjanse for at jeg prøvde å prakke på deg et slikt sjal. Kanskje klarte jeg det også. De er veldig fine altså. 





Etter å ha gitt bort mange av disse til de fleste jeg kjenner, heklet jeg omsider to til meg selv.


Her står jeg i solnedgangen (som gir den lekre lyserøde ansiktsfargen) 
og konsenterer jeg meg hardt for å se normal ut.

Siden heftet oppskriften til sjalet befinner seg i er utgått, har jeg fått tillatelse fra Sandnes
Garn om å dele oppskriften med dere her:


0609 dame, oppskrift 21 Heklet trekantsjal

Garn:

Kitten mohair (30 % mohair, 20 % ull, 50 % courtelle, 50 gram = ca 165 meter)
For litt ekstra bling, slik jeg har gjort, kan du strikke med en glittertråd i f.eks dette "garnet" fra garnstudio.

Garnmengde: 

I følge oppskriften 200 gram, men jeg har bare brukt 100 gram (tror jeg hekler litt stramt).

Veiledende heklenål:

Nr 4 1/2

Jeg har valgt å illustrere hver rad for dere for å (forhåpentligvis) gjøre oppskriften enklere å følge.





Legg opp 4 lm (luftmasker).


1. rad: Hekle 2 st (staver) i hver lm = 7 st. Vend.

2. rad: 5 lm (= 1 st, 2 lm), 1 st i samme m (maske), 2 lm, 3 fm (fastmasker) over de midterste st fra forrige rad, 2 lm, i siste m hekles: 1 st 2 lm 1 st. Vend.


3. rad:   3 lm (= 1 st), 6 st i første løkke, 2 lm, 1 fm i midten av de 3 fm fra forrige rad, 2 lm, 7 st, 2 lm.


4. rad: 1 lm, 7 fm, en i hver st, 5 lm, 7 fm.


5. rad: 5 lm, 1 st i samme maske, 2 lm, hopp over 2 m, 3 fm, 2 lm, (1 st, 2 lm, 1 st) i 5lm buen fra forrige rad, 2 lm, hopp over 2m, 3 fm, 2 lm,  avslutt med (1st, 2 lm, 1 st) i siste st fra forrige rad.


6. rad: 3 lm (= 1 st), 6 st i første løkke, *2 lm, 1 fm i midten av de 3 fm fra forrige rad, 2 lm, 7 st*. Gjenta fra * - * hele raden. Vend med 3 lm.


7. rad: *7 fm, en i hver st, 5 lm*. Gjenta fra * - * hele raden.


8. rad: 5 lm, 1 st i samme m, 2 lm, hopp over 2 m, 3 fm, 2 lm, * (1 st, 2 lm, 1 st) i 5 lm buen fra forrige rad, 2 lm, hopp over 2 m, 3 fm, 2 lm*. Gjenta fra * - *. Avslutt med (1st, 2 lm, 1 st) i siste st fra forrige rad.



Gjenta rad 6 - 8 hele tiden, til det er 21 mønstre (eller ønsket lengde). Avslutt med kant rundt sjalet: *7 st i samme løkke, 1 fm*. Gjenta hele raden.


Og vips er du ferdig med et sjal og sannsynligvis har du tenkt ut hvem som skal få det neste du skal lage.

Har du et favoritt sjal?





fredag 26. april 2013

Hvorfor det er viktig å vise unge jenter respekt



Nå er anken i Øygardsaken under behandling av rettsvesenet og det er vanskelig å ikke la seg engasjere og provosere av referatene man kan lese i media. 

Selv reagerer jeg følelsesmessig på både uttalelsene og måten Øygard og advokaten hans har opptredd gjennom hele denne saken. Uavhengig av det rent juridiske, om seksuell omgang har funnet sted eller ikke, er det som har kommet frem i retten gjennom faktiske bevis fullstendig moralsk forkastelig.

Jeg synes det er så trist at enkelte voksne ikke kan ivareta ungdommer som trenger tydelige voksne som vet hvor grensene går.  Det er ikke ungdommers ansvar å sette grenser (i møte med voksne), det er dette vi bruker ungdomstia til å lære oss. 

Og når disse grensene først er blitt tråkket over og skadene allerede har skjedd synes jeg det er hårreisende at man, som voksen og advokatfullmektig, kan tillate seg å ... prøve å skjule sannheten. Ikke ta ansvar for handlingene sine, men heller prøve å dytte ansvaret over på ei ung jente. Som ikke har bedt om noe rettsak. Som har vært fjorten år og forelsket. Forelsket i helt feil mann.

Til denne mannen og menn som er lik han ønsker jeg å si følgende:

  • Uansett hva en 13 eller 14 år gammel jente skulle si til deg eller be deg om; det er din oppgave som voksen å sette grenser. Det er nemlig sånn at:

  • unge jenter trenger støttespillere for å kunne forvalte sin egen seksualitet. Ikke menn som utnytter dem. Selv om noen av dem ser ut som, snakker som og opptrer som voksne med en voksen seksualitet - er de barn. Barn og voksne skal ikke dele seksuelle opplevelser.

  • når du er en voksen mann, som atpåtil innehar en maktposisjon i samfunnet, da må du opptre deretter og ta ansvar for dine handlinger. Voksne menn som gjør alvorlige feil som rammer unge jenter - sier unnskyld. De plasserer ikke skyld på jenta mens de "ikke husker" beviste kjærlighetserklæringer og griseprat. De havner i fengsel om de har gjort overgrep. Sånn er det.

Det som skjer når små og store samfunn ser på at unge jenter blir seksuelt involverte med menn i maktposisjoner, og ikke irettesetter disse mennene, er at jentene tror de ikke er så viktige. At det bare er sånn det skal være, selv om det kanskje innerst inne kjennes feil. 

Når man i slike saker begynner å snakke om jentenes promiskuøse atferd, vektlegger hvor flørtende og utagerende de har vært - da sier man samtidig at disse jentene kan takke seg selv. At det bare skulle mangle at de "havnet i slike situasjoner". Det er ikke greit.

Jeg tenker det er vi som står rundt som har et ansvar å vise at verken Øygard eller menn som er lik ham slipper unna med så dårlig oppførsel. Vi har et ansvar til å reagere også når slike saker oppstår rundt oss i våre nærmiljø, ikke bare saker som havner i medias søkelys.

Så; til Øygard og menn som er lik deg:


vi skjønner hva dere holder på med og


- det er IKKE greit!


Unge jenter skal respekteres fordi alle har krav på å bli møtt med respekt. Også unge jenter.







tirsdag 23. april 2013

Vest strikket i utroskap



Jeg har vært strikke-utro. Jeg har strikket et annet prosjekt mens jeg egentlig skulle ha strikket på bunaden til lillemor. Jeg har skikkelig dårlig samvittighet, har liksom prøvd å unngå å se bort på bunaden som ligger i en trist uferdig bylt ved sofaen. 


den Forsømte Bunaden

Det nye strikketøyet var så spennende. Det er strikket i et mykt deilig garn i en mystisk ubestemmelig farge. Det gikk fort unna og har et nytt hullmønster jeg aldri har strikket før..

Dette nye strikketøyet kjøpte jeg skamløst dagen etter jeg hadde postet garn-shoppe-stopp innlegget mitt. Uten å blunke travet jeg rett inn på en strikkebutikk og ba om å få kjøpe mønster på dette nye prosjektet, og da måtte jeg jo selvfølgelig også kjøpe garn til.









Leser du strikkeblogger har du nok sett denne vesten før, både hos Monstermønster og Gurolaga i nydelige varianter. Vesten ble strikket over fire kvelder og var morsom å strikke. Hullmønsteret er enkelt og ganske lekkert, synes du ikke? Pytt pytt at ullvest-sesongen er på hell.

Det eneste jeg ikke likte var fellingen på skuldrene, som resulterte i en tjukk ribbekant midt på skuldrene.  Jeg skulle ha ignorert instruksene og heller brukt sammenveving som Pickles lærte meg. Garnet er nytt for meg, ikke det jevneste resultatet. Er spent på å se hvordan det holder seg i bruk.



Strikkefakta:

Oppskrift: Sandnes garn  hefte barn 0808, oppskrift 15; Topp med hullmønster, designet av Lene Holme Samsøe

Størrelse: 2-3 år. Stemmer bra.

Garn: Sandnes Alpakka farge 6221, lys blåmelert

Forbruk: 2 1/2 nøster

Pinner: 4 60 cm, 3 1/2 pinnene mine var ødelagte. Gikk greit, fikk et litt røfft uttrykk (og jeg strikker fast).

Knappene er fra fantastiske Snella og Petronella.






Action-bilde av lillemor i vesten


I morgen skal jeg på sykurs hos selveste Ingrid Riddervold. Jeg er skikkelig nervøs, litt for å kjøre bil dit (jeg liker mildt sagt best å kjøre der jeg har kjørt før) men mest for at symaskinen min skal henge seg opp. Det gjør den bestandig nemlig, men tipper selveste Ingrid Riddervold vet hva man skal gjøre da. Du skal få lese om sykurset senere.


Har du noengang vært utro mot strikketøyet ditt?







søndag 21. april 2013

Lillemors bestemorstrikka Mariuskjole


Ungene våre er så heldige at de har både en mamma, tante, farmor, bestemor og oldemor som strikker til dem. Veldig heldige er vi. Denne mariuskjolen er det bestemor som har strikka.



Den er blitt veldig mye brukt. Sånne strikka kjoler/tunikaer er perfekt over body og stilongs, både hjemme og i barnehagen. Heldige oss som fikk to stykker!


Siden de er gitt i gave er det vanskelig å oppgi strikkefakta, men dette vet jeg:


Bildet er fra Ugly Childrens Clothing

Garnet er Dale babyull, strikket på pinne 2 faktisk (mamma strikker løst). 

Oppskriften har hun strikket seg frem til, men jeg vet hun har brukt kjolene til Ugly Childrens Clothing som inspirasjon. Det finnes jo mange ulike Mariuskjoler hos Sandnes, men ingen av dem er tettsittende oventil - som både mamma og jeg liker best.

Den minste kjolen har bred halsåpning med en knapp på hver side, den største har en liten åpning midt bake.








Takk bestemor for alt du strikker til meg, du er supersnill!


Får du strikketøy i gave?

Jeg må foressten takke med pinner for en gave selv, hun var så snill å gi bort mønsteret på et vognteppe. Gleder meg til å begynne på Orions belte! Tusen takk Ann og gratulerer med ebok-utgivelse!



fredag 19. april 2013

Verdens beste mamma!



I mange år har jeg øvd meg (uten å tenke over det) på å undertrykke instinktene mine og gjøre det jeg har lest og hørt er riktig. Noen ganger er instinkter og "det som er rett" det samme, andre ganger ikke.


Da jeg skulle bli mamma for fire år siden gjorde jeg det jeg alltid har gjort for å forberede meg. Jeg leste. Jeg leste alt jeg kom over. Jeg lånte bøker og jeg kjøpte bøker. Jeg leste alle brosjyrer jeg kunne hos jordmoren og googlet i lange nattetimer. 


Jeg leste om hvordan det kom til å bli å være mamma og prøvde å lure mannen min til å lese pappabøker (uten suksess, han tar stor avstand fra de halvkule ironiserende pappabøkene han mener snakker til menn som om de er tilbakestående). Men jeg tenkte jeg måtte lese. Jeg leste om å være gravid og hva som skjedde hver eneste uke med fosteret og jeg leste selvfølgelig om alt som kunne gå galt. 


Etterhvert fikk jeg totalforbud fra mannen min om å gå inn på 1. trimester-forumet til nettsiden barnimagen. Årsaken var møtet mellom mine hormoner og antenneløse kvinners utgreininger som: "spiser du salami? Prøver du å drepe ditt ufødte barn med bakterier?!?" Eller: "En venninne av niesen til min mors kusine spontanaborterte etter å ha spis upastaurisert ost, så jeg ville ha fryst all osten hvis jeg var deg". 


Tro det eller ei, så forberedt og belest jeg tross alt var, da vår førstefødte endelig kom fikk jeg fullstendig sjokk. Totalt uforberedt på alle følelsene som kom, og ikke minst på det store ansvaret som fulgte med. At det alltid var noen som trengte meg og som måtte komme først. 


Du kan jo gjette hva jeg gjorde på barselhotellet for å håndtere denne nye forvirrende livssituasjonen. Jeg leste. Nå leste jeg om praktisk barnestell, amming, soving og påkledning. Og jeg tenkte at dette skulle jeg bli god på! Etterhvert leste jeg meg opp på økologisk barnemat og miljøvennlige klær. Noen lånte meg en bok om skadelige stoffer i hudpleieprodukter, resultatet ble at jeg kastet nesten alt jeg fant på badet. 


I en måned trodde jeg at babyen vår ikke likte å bade fordi han hylte når jeg la han ned i badevannet. Det viste seg at i frykt for å skolde han (som jeg hadde lest om) hadde jeg brukt alt for kaldt vann. En barselvenninne (tobarnsmor vel å merke) sa: "åhh, jeg bare valgte den temperaturen jeg selv synes er behagelig". Det hadde overhodet ikke falt meg inn.


I det hele tatt, muligheten for at svar på alle spørsmålene våre var tilgjengelige i oss selv virket usannsynlig på meg. Fordi jeg hadde skrudd av den bryteren og var ikke i kontakt med instinktene mine. Min mammaselvtillit hentet jeg fra teoretisk kunnskap, mens jeg glemte at de aller aller fleste av oss gjør en god nok jobb bare som vi er. 


Selv om dette kommer naturlig for mange, ble det altså en oppdagelse for meg å innse at jeg kunne stole på meg selv. Prøve meg frem. At jeg ikke måtte undersøke og lese meg opp på alt mulig - men kunne ta situasjonene som de kom. Det er selvfølgelig  viktig å oppdatere seg på informasjon om barn og deres utvikling - men ikke hele tiden alltid.

Så, om du er en av de som har slått av bryteren og tror du alltid må spørre andre om hva som er best for dine barn; dette er hva jeg vil si til deg:



Du er verdens beste mamma!

Resten finner du ut av selv. Lover. 














onsdag 17. april 2013

Garn-shoppe-stopp!

Garnlageret mitt for øyeblikket

Jeg elsker å handle garn. Jeg synes det er så fantastisk å fantasere om hva garnet skal bli. Starten på et nytt strikkeprosjekt vekker en euforisk stemning hos meg. Hvert garnnøste representerer uendelige muligheter.


Babyull-restekurven
Meeeen - nok får være nok. I hele 2012 hadde jeg garn-shoppe-stopp (med unntaksregler såklart). Det har jeg også i 2013. Reglene er som følger:

- Strikk først ferdig nåværende prosjekt 
- Strikk så ferdig en Ufo (UFerdigObjekt for de uinnvidde)
- Begynn deretter på et prosjekt som tar i bruk noe fra garnlageret (bildet over her)
- Så, om du har tenkt godt i gjennom det OG har samvittighet til det, kan du kjøpe garn - men kun til et planlagt prosjekt (ingen impulshandel med andre ord)

Det som alltid skjer er at en eller annen deadline dukker opp. Nå er det strikk til 17. mai. Deretter blir det bryllup og barselstrikk. Plutselig har en liten venn bursdag. Alle disse svært viktige anledningene har jo såklart snikerett i køen, det vet jo alle. Så da plutselig vokser garnmengden, nesten helt av seg selv vil jeg si.
 
Nøstebarn-rester, en verden av muligheter
Nok om det, det som faktisk er helt lov når man har garn-shoppe-stopp, er garnbytte (hurra!). Garnbytte kan være en genial måte å gi lekre garnnøster som aldri har kommet til sin rett et nytt hjem (og dermed nye muligheter). Og du får noe spennende tilbake, uten å ha brukt penger på det! Garnbytte kan skje på mange vis. En idé kan være å avtale en garnbytterunde på strikkekafé, i syforeningen eller på nettet.

Den stilige bloggen Wool-Rocks!  arrangerer garnbytte og vil du være med sjekk her. Reglene er greie; gi vekk noe fint (som du ville likt å få selv) - og gjerne noe attåt, men ikke verdt mindre enn 10 euro. Jeg har meldt meg på og gleder meg til å få noe spennende i posten. Bli med da vel!

Jeg vil foressten anbefale å rydde i garnet ditt, plutselig finner man nye spennende fargekombinasjoner, som her på bildet. Var ikke det stilige farger? Garnet er Abuelita baby merino fra Pickles, i fargene vinterkinn, koks, gråpus og sitron. Garnet er gått ut, men erstattes av Abuelita 3-tråds merino.

Ahh, gleder meg til begynne på neste prosjekt, vel og merke etter bunaden og bunadsokkene.



Hva er ditt neste drømme-prosjekt?


søndag 14. april 2013

Vennebukser





Ifølge storebror har venner likens, altså det samme som hverandre. Og han og lillemor er bestevenner (iallefall en gang i ny og ne).

Av restene til Oslo-anorakkeneMelkerjakka og Stjernetunikaen har jeg endelig fått brukt opp multigarnet og strikket vennebukser. Vennebukser fordi de er nesten like. Og fordi de er så grelle at jeg er usikker på om noen andre bukser vil være venner med disse buksene. 

De er også mitt bidrag til Pinnekrokens april-utfordring med tema Vennskap.






 



Garnet opptrer ulikt etter masketall på rundstrikken. Som dere ser på bildet ble storebror sin bukse litt mer regnbueaktig mens lillemors litt spraglete. Neste gang jeg skal prøve multifarget garn tror jeg det blir med lange fargeskift, som Kauni garnet jeg har hørt så mye fint om.

Dette blir det siste innlegget med multifarget garn på en stund kjenner jeg.

Selve oppskriften gikk greit, men jeg har gjort noen endringer. Jeg la opp 96 m til lillemor og 104 til storebror. Så strikket jeg en hullrad etter 4 cm som jeg skal ha strikk i. 

Buksene er gode som barnehagebukser under dressen, eller regnbuksa nå på våren. Strikker du de 10 cm lengre kan ungene bruke de med oppbrett i begynnelsen. Storebror fikk en slik da han begynte i barnehagen som først nå er blitt for liten, 2 1/2 år senere. 


Strikkefakta:


Størrelse: 3/4 og 7/8 år - her strikker man så langt man
orker

Garn: Abuelita tjukk merino multi i fargen grønt&rosa og grønn&gul&brun 
og rester av Abuelita tjukk merino i fargen koks, sjokolade og scarlet

Forbruk: 180 gram på lillemors og 230 på storebrors

Pinner: 5 1/2


Har du noen erfaringer med multifarget garn?




Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Legg gjerne igjen en kommentar - det er stor stas!